PsykTestBarn 

Abstract: Beskrivelse: Beck Depression Inventory II (BDI II) er en selvvurderingsskala med 21 ledd som måler grad av depresjon hos ungdom over 13 år og voksne. BDI II ble utgitt i 1996 og er en revidert utgave av det opprinnelige Beck Depression Inventory fra 1961. Norsk utgave kom i 2005 og rettighetshaver for den norske versjonen er Pearson Assessment. Hvert ledd i skalaen beskriver et symptom på depresjon, og respondenten blir bedt om å velge hvilket av fire utsagn som best beskriver i hvilken grad han/hun har opplevd det aktuelle symptomet de siste to ukene. Skjemaet fylles ut av deltageren selv og tar mindre enn 30 minutter å fylle ut. Skårene fra kartleggingen tolkes av lege eller psykolog. Litteratursøk: Søket resulterte i 221 referanser, hvorav 67 abstracts virket relevante og ble bestilt i fulltekst. Vi inkluderte én artikkel, én hovedoppgave, samt manualen til BDI II. Utvalgene besto utelukkende av voksne. Psykometri: Indre konsistens og test-retest reliabilitet var adekvat, validitet sammenlignet med andre selvrapporteringsskjema var også adekvat. Validitet sammenlignet med diagnostisk intervju var ikke undersøkt. Konklusjon: Den norske versjonen av BDI II har gode grunnleggende psykometriske egenskaper i voksenpopulasjonen. Måleegenskapene for ungdomspopulasjonen er ikke dokumentert. Hvor egnet skårer fra BDI II er til å skille personer med en behandlingstrengende depresjon fra de som ikke har det, samt skille mellom ulike alvorlighetsgrader av depresjon, er ikke undersøkt. De viktigste egenskapene for klinisk anvendelse av BDI II er dermed ikke undersøkt for den norske utgaven og tolkning av skårer må gjøres med forsiktighet.

Abstract: Beskrivelse: Wechsler Intelligence Scale for Children – Fifth Edition (WISC-V) ble publisert i USA i 2014 og den norske versjonen kom i 2017. Norsk og internasjonal rettighetshaver er Pearson Assessment. Oversettelsesarbeidet, inkludert kulturell tilpasning, ble gjennomført av Pearson Assessment med hjelp fra klinisk ekspertise i Norge, Danmark og Sverige. WISC-V er en individuelt administrert test av intellektuelle evner hos barn og ungdom i alderen 6:0-16:11 år. Testen består av 15 deltester, ti primære og fem sekundære deltester. Testtiden er beregnet til 45–80 minutter, avhengig av antall deltester og barnets alder. Psykologer og fagpersoner med mastergrad i pedagogikk med fordypning i pedagogisk-psykologisk rådgivning eller spesialpedagogikk fra UiO er kvalifisert til å kjøpe testen. For personer med mastergrad i pedagogikk eller psykologi fra andre læresteder er det et eget sertifiseringsprogram. Litteratursøk: Søket førte til 1119 norske, respektive 1865 svenske og danske treff. Ingen av treffene var relevante. Manualens skandinaviske normering er det eneste grunnlaget for vurdering av testens psykometriske egenskaper. Normer for aldersgrupper, validitet og reliabilitet, samt gjennomsnittsskårer for barn med lett intellektuell funksjonsnedsettelse og for særlig evnerike barn, ble rapportert i manualen. Psykometri: Normeringsutvalget bestod av 660 barn fra 6:0 til 16:11. Resultatene ble presentert som skalerte skårer fra 1 til 19, med et gjennomsnitt på ti og et standardavvik på tre. Indeksskårer ble konstruert med et gjennomsnitt på 100, et standardavvik på 15 og et skåreintervall på 45–155, respektive 40–160. Reliabilitetskoeffisienter (indre konsistens) på deltestnivå og indeksnivå var fra gode til utmerkede. Goodness-of-fit-analyse i forbindelse med konfirmatorisk faktoranalyse ga CFI 0,97-0,98 og RMSEA 0,05 for valgt femfaktormodell. Mønsteret av interkorrelasjoner mellom deltest, prosesskår og indeks viser store likheter med resultatene fra den amerikanske standardiseringen. Korrigerte rangkorrelasjonene for FSIQ og på indeksnivå mellom WISC-V og WISC-IV er høye (0,67-0,91). Kriterierelatert validitet som predikerer både intellektuell funksjonsnedsettelse og særlige evner var dårligere enn forventet og spesielt for gruppen særlig evnerike barn. Konklusjon: Det er behov for mer dokumentasjon av måleegenskapene i en klinisk skandinavisk kontekst. Basert på dokumentasjonen som finnes fremstår WISC-V i hovedsak som et reliabelt instrument for vurdering av evnenivå og kognitiv profil. Foreliggende data er utilstrekkelige til å vurdere hvorvidt WISC-V også er et valid instrument for vurdering av kognitiv profil. Klinisk profiltolkning bør dermed gjøres med forsiktighet.

Abstract: Beskrivelse: Ulrike Ravens-Sieberer og Monika Bullinger står bak denne testen som kom ut på tysk i 2000, og som måler livskvalitet. Sølvi Helseth og Thomas Jozefiak står bak den norske oversettelsen, med publisering i 2004. Oversettelsen ble gjennomført etter internasjonale retningslinjer og godkjent av originalforfatterne. Målgruppen er barn i førskole- og skolealder, samt ungdom. KINDL® foreligger i fire versjoner tilpasset alder og informant (barneversjonen for 8-12 år, ungdomsversjonen for 13-16 år og foreldreversjonen for h.h.v. 4-7 år og 8-16 år). Foreldreversjonen for barn 4-7 år omfatter 12 spørsmål der kun en totalskår kan beregnes. For foreldreversjonen 8-16 år og barne- og ungdomsversjonene har instrumentet seks delskalaer med fire items i hvert domene (Skole, Familie, Venner, Fysisk velvære («well-being»), Psykisk velvære («well-being») og Selvverdi («Self-esteem»). For hver subskala (domene) beregnes det en sumskår. På grunnlag av alle 24 items kan en Total livskvalitetsskåre beregnes, der 100 betyr optimal livskvalitet. KINDL® fylles ut på mindre enn 30 minutter. Testen kan skåres manuelt, som krever forholdsmessig lang tid. En SPSS syntaksfil som kan fås av Jozefiak gjør skåringen noe lettere, men forutsetter tilgang til og kunnskap om programmet. For tolkning av skårer kreves det testspesifikk opplæring samt minst 3-årig høyskole-utdanning innen helse- og sosialfag. Litteratursøk: Vårt systematiske litteratursøk søket resulterte i 6 publikasjoner hvor KINDL® var brukt på norske utvalg. I tillegg ble én studie publisert etter at søket var gjennomført. Tre av de 7 publikasjoner var alle basert på det samme ikke-representative («convenient») utvalg av skolelever fra tre 9. klasser i Oslo, men alle tre oppga ulike psykometriske data. To studier var basert på representative data fra den generelle populasjonen og to fra kliniske populasjoner med et kasus-kontroll design. Vi fant ingen dokumentasjon om foreldreversjonen for barn 4-7 år. Psykometri: Vi fant kun én representativ studie fra et stort utvalg av skoleelever i alderen 8-16 fra den generelle populasjon i ett fylke. Normgrunnlaget er derfor begrenset på nasjonalt plan. God reliabilitet for hovedskalaene av selv- og foreldrerapport. Tilfredsstillende for de fleste subskalaene, men ikke tilfredsstillende for noen subskaler i de yngste aldersgrupper (10-11 åringer). God test-retest reliabilitet (0,70 for Psykisk velvære til 0,87 Familie), untatt for ”Fysisk velvære”. Lovende endringssensitivitet. Med hensyn til begrepsvaliditet er den originale seksfaktorstrukturen i den tyske utgaven ikke entydig etablert for den norske KINDL®. Lovende kriterievaliditet. Konklusjon: KINDL® representerer et lovende livskvalitetsinstrument for barn og ungdom i Norge. Hvor opplysningene skal inngå i et beslutningsgrunnlag i vanlig klinisk bruk, anbefales det å bruke totalskalaene i både foreldre, barne- og ungdomsversjonene (8-16 år) istedenfor subskalaene. Utenfor regionen Midt-Norge er også normgrunnlaget ennå for begrenset til å kunne fungere som en sikker referansestandard. Bruken av foreldreversjonen 4-7 år anbefales per tidspunkt ikke.

Abstract: Description. The «Self-Perception Profile for Adolescents» (SPPA), developed by Susan Harter at the University of Denver, USA, is a self-report instrument for measuring domain specific and global self-perception/self-esteem. In the early 1990’s, Lars Wichstrøm translated the SPPA into Norwegian, adapted it, and validated it in a large representative sample of Norwegian adolescents (13-20 years of age). SPPA is free of charge, with copy right by Wichstrøm. The target group includes both the general population and clinical samples. Adolescents evaluate their competence on six different domains of their self-perception (academic, social, athletic, physical, romantic, close friends), in addition to their global self-perception. It takes approximately ten minutes to complete the SPPA. There are no requirements in terms of competence for administrating and scoring the SPPA. Literature search. We included 33 Norwegian articles, of which 30 were based on studies with 100 participants or more. Most of these studies were conducted in the general population (representative school samples), and a few among youths in Residential Care institutions and clinical samples. There are cross –sectional and longitudinal studies available, and the age of the adolescents ranges from 12 to 31 years. PsykTestBarn 9, 1:1 doi: 10.21337/0060 3 Psychometrics. We found support for satisfying validity (construct-, convergent, discriminant, and predictive validity), as well as satisfying reliability as indicated by internal consistency. No studies reported on test-retest reliability, while a few studies documented sensitivity to change. Conclusion. We recommend the Norwegian version of the SPPA to be used in research. The instrument seems promising also for clinical purposes, but more studies on the SPPA in Norwegian clinical samples should be conducted for a clear conclusion. Innledning «Self-Perception Profile for Adolescents» (SPPA) er et spørreskjema for evaluering av domenespesifikk og global selvoppfatning (på norsk bruker man også begrepene «selvbilde» eller «selvtillit» og på engelsk «self-esteem»). Selvrapporteringsskjemaet ble opprinnelig laget i 1988 av Susan Harter ved University of Denver, USA (Harter, 1988). Ifølge Harters teori om selvet er «selv-representasjoner» avhengig av kognitiv kapasitet og sosial kontekst. Selv-representasjoner er derfor ulikt organisert i barndom, ungdom og voksenalder. Når individet vokser kommer nye aspekter ved selvet til synet. I tråd med teorien utviklet Harter forskjellige profiler/spørreskjemaer for ulike aldersgrupper, med spørsmål tilpasset det aktuelle kognitive utviklingsnivå. Det første spørreskjemaet i «profil-pakken» var SelfPerception Profile for Children (SPPC) (Harter, 1985) til bruk for barn fra 3. til 6. klasse, og SPPA kom i 1988. Hun har også laget tilsvarende profiler for voksne. Den originale SPPA består av 9 delskalaer. Disse svarer til følgende domener: «Scholastic Competence (SC)» (skolefaglig kompetanse), «Job Competence» (arbeidslivskompetanse) «Social Acceptance (SA)» (sosial aksept), «Athletic Competence (AC)» (atletisk kompetanse), «Physical Appearance (PA)» (fysisk utseende), «Romantic Appeal (RA)» (romantisk tiltrekning), «Close Friends (CF)» (nære venner), «Behavioral Conduct» (atferd) og «Self-worth (SW)» (global selvoppfatning/verdi). Det kan være verdt å merke seg at begrepet «delskalaer» er noe misvisende siden «delskalaene» i SPPA ikke oppsummeres i en «global selvoppfatning»-skår. Den globale selvoppfatningen måles derimot av en egen «delskala» (SW). Ifølge Harter er det fullt mulig å synes at man som ungdom er flink i idrett, dårlig likt av det andre kjønnet og allikevel ha en nokså positiv «global selvoppfatning». Med denne begrensningen opprettholder vi begrepet «delskala» i denne artikkelen. Det originale svarformatet er komplisert med to utsagn for hvert spørsmål, for eksempel «Noen ungdommer er flinke i all slags sport» med svaralternativene «passer svært godt» og «passer nokså godt», «MEN andre ungdommer synes de ikke er særlig flinke i sport» med svaralternativene «passer nokså godt» og «passer svært godt». På begynnelsen av 1990-tallet ble den norske versjonen av SPPA laget av Lars Wichstrøm ved NTNU, Trondheim (Wichstrom, 1995). Instrumentet ble oversatt og tilpasset norsk kultur. Spørsmålsformatet ble revidert ved å bruke bare ett utsagn for hvert spørsmål istedenfor to utsagn som i den amerikanske originalversjonen. Antall delskalaer ble også redusert: Delskalaen «Job Competence» ble vurdert til å være lite relevant for norske forhold, og delskalaen «Behavioral Conduct» har ifølge Harter tidligere vist lav reliabilitet – disse to ble derfor fjernet. Den norske versjonen bestod dermed av syv skalaer. Spørsmålene i «Romantic Appeal» ble i den norske utgaven opprinnelig tolket som om å skulle omhandle relasjoner til det motsatte kjønn. Denne føringen ligger ikke i den engelske originalversjonen. I 2017 reviderte Wichstrøm spørsmålene til å være kjønnsnøytrale. I den reviderte norske versjonen består hvert domene/hver delskala av fem spørsmål, med fire skåringsalternativer (1=stemmer svært godt; 4=stemmer svært dårlig). Noen spørsmål er snudde for å unngå skåringsbias. For hver delskala beregnes det en gjennomsnittsverdi. Målgruppene for SPPA er ungdom både i den generelle befolkningen og i kliniske utvalg. Det tar PsykTestBarn 9, 1:1 doi: 10.21337/0060 4 ca. ti minutter å fylle ut den norske reviderte SPPA. Verken Susan Harter eller Lars Wichstrøm har oppgitt kompetansekrav for administrering og tolkning av skjemaets skårer. SPPA er gratis tilgjengelig fra Wichstrøm som har copyright. I Norge ble både den originale og den reviderte versjonen administrert i et stort representativt nasjonalt utvalg av 11315 norske skoleelever i alderen 13–20 år. Utvalget var fra «Ung i Norge»studien (Wichstrom, 1995). En prinsipal komponentanalyse (PCA) viste at en seksfaktorløsning forklarte 54,9% av variansen både i den originale og den reviderte versjonen. Konstruktvaliditeten viste seg å være bedre i den norske reviderte versjonen enn i originalen, der de enkelte faktorene lot seg bedre skille fra hverandre når man tok faktorladningene i betrakting. «Global selvoppfatning» og «fysisk utseende» kunne derimot ikke skilles fra hverandre. Med hensyn til konvergent og diskriminant validitet viste den reviderte norske versjonen tilfredsstillende konvergent validitet for alle delskalaer, med noen lavere korrelasjoner for «nære venner» (se tabell 5). Også den originale versjonen av SPPA viste konvergent validitet, men i sammenligningen viste korrelasjonene seg å være høyere for den norske reviderte versjonen (Wichstrom, 1995). Diskriminant validitet ble vist gjennom tilsvarende lave korrelasjoner mellom en bestemt delskala og andre ikke relevante mål (se tabell 5). Når det gjelder reliabiliteten viste den reviderte norske versjonen tilfredsstillende Cronbachs alfa-verdier for alle delskalaer utenom «skolefaglig kompetanse» (for detaljer se tabell 4). Den reviderte norske utgaven hadde en bedre intern konsistens enn originalen (gjennomsnittlig Cronbachs alfa var 0,773 versus 0,665) (Wichstrom, 1995). Siden alle publikasjoner som denne PsykTestBarn-artikkelen bygger på har brukt Wichstrøms reviderte utgave av SPPA, legges denne til grunn for den videre omtalen.